Her presenterer vi et sammendrag av Blaker Idrettslags over 100-årige historie. Det er et utdrag av den omfattende boka på 480 sider med tittelen «Limet i bygda», som ble utgitt til idrettslagets 100-årsjubileum i 2022. 

For å finne omtale av sportslige prestasjoner gjennom alle disse årene, må vi henvise deg til nevnte bok. I denne nettversjonen har vi konsentrert oss om alt arbeidet som gjennom årene er blitt nedlagt med tilrettelegging av den omfattende aktiviteten, både organisatorisk og anleggsmessig, samt de største arrangementene.

Blaker Idrettslag ble stiftet 10. september 1922. Det skjedde etter at om lag 20 ski-interesserte personer i Fossum skolekrets samlet seg hjemme hos Oskar Sem og stiftet Fossum Skiklubb, som skulle bli forløperen til BIL.

De valgte disse personene til det første styret: Hans Schea (formann), Oskar Sem (nestformann), Lars Stykket (sekretær), Hans Stykket (kasserer), Sigurd Skogheim og Alfred Sørlie (styremedlemmer) samt varamennene Olaf Orderud og Olaf Paulsen.

10 år senere skiftet skiklubben navn til Blaker Idrettslag. I mellomtiden hadde nyskapningen opplevd to andre navneskifter. Først ble navnet i 1924 endret til Blaker Skiklubb, fordi det meldte seg inn skiløpere også fra andre grender i bygda. Året etter skjedde det en ytterligere utvidelse etter at både fotballspillere og friidrettsfolk fra hele bygda meldte ønsker om å få være med på leken.

På årsmøtet 25. oktober 1925 ble det derfor besluttet å ta opp disse to idrettene på programmet, noe som også var i tråd med formålsparagrafen vedtatt på stiftelsesmøtet: «Dens formaal er at virke for utbredelse av al sund sport og idræt». Da var det også naturlig å endre navnet til Blaker Idrettsforening. Hvorfor dette så ble endret til Blaker Idrettslag i 1932 vites ikke.

Idrettsinteresserte innbyggere lengst øst i daværende Blaker kommune kunne umulig ha følt noen tilhørighet til det nystartede idrettslaget. For i 1933 stiftet de sitt eget – med navnet Fjuk Sportsklubb. Fødselen skjedde på et møte på Fjuk skole (dagens Blaker skole) 6. juli det året. Primus motor for oppstarten var Olaf Haga, som var skolens styrer og også ble valgt til sportsklubbens første leder. I likhet med sin nære nabo ble idrettsgrenene ski, fotball og friidrett tatt opp på programmet. I 1940 kom ei håndballgruppe så smått i gang før krigsutbruddet, og i 1949 kom dessuten skøyter med på menyen.

Etter en lang, kronglete og ikke minst følelsesladet prosess ble Blaker Idrettslag og Fjuk Sportsklubb fusjonert på nyttårsdagen i 1951, og navnet Blaker Idrettslag ga seg selv.

Også i Mork skolekrets ble det etter hvert stiftet en egen forening for idrettsaktiviteter. I romjulen 1946 så Mork Idrettsklubb dagens lys på et møte på Mork Bedehus, med Martin Ringstad som første leder. Men til forskjell fra Fjuk SK, som sto på egne bein fram til den nevnte fusjonen, var Mork IK en underavdeling av Blaker IL i de åtte årene den eksisterte. Den ble nedlagt i 1954.

Langrenn ble idrettsklubbens hovedidrett, men det ble også drevet både fotball, håndball og friidrett på en liten plass i skogen ved Mork skole. Ja, til og med noen skøytestevner på Igletjern ble arrangert av den lille klubben, som betydde mye for samhold og trivsel i grenda i løpet av sin levetid.

Langrennsspor var en smal sak å tråkke opp for entusiastene i den nystiftede Fossum Skiklubb. Det første store anleggsprosjektet de ga seg i kast med var bygging av en hoppbakke. Det gikk bare halvannet år før Monsrudbakken sto klar til bruk vinteren 1924. Den ble utvidet med fartsoppbygg året etter, og fikk enda en ansiktsløftning i 1927, da bakkerekorden ble tøyd til 37 meter.

I 1929 ble Hellerudbakken tatt i bruk for organisert aktivitet, med naturlig tilløp og hopplengder på 15-20 meter. Med sin beliggenhet nær Svarstad skole (senere Haugtun) ble bakken mye brukt til skoleskirenn.

I 1929 ble det også nedsatt en komité, med Ole Fretheim som leder, til å jobbe med enda et bakkeprosjekt. Det var et ønske fra de aktive om å få en større arena enn Monsrudbakken å boltre seg i. Etter å ha gransket aktuelle områder, landet komitéen på et velegnet bakkeemne ved Jødahl mellom Kvevli og Mork, ikke langt fra Ørken stoppested på Urskog-Hølandsbanen (Tertitten).

Etter en ny, enorm dugnadsjobb på til sammen 937 timer, sto Ringstadbakken klar til bruk på nyåret i 1931. Fire vellykkede testrenn i løpet av vinteren bar bud om at Blaker hadde fått en hoppbakke av høy kvalitet. Men det fantes forbedringspunkter, og etter at tilløpet ble forlenget sommeren 1931, ble bakkerekorden på 37 meter tøyd til 43 i løpet av de to neste vintrene.

I de påfølgende årene fram mot krigen, samt en 15-årsperiode etterpå, var det meget stor aktivitet i bakken. Inkludert mange landsrenn med stor publikumstilstrømning og besøk av en rekke nasjonale storheter, med olympiamestrene Alf Andersen og Arnfinn Bergmann i spissen. Sistnevnte satte i 1959 bakkerekorden på 47 meter, som ble stående for alltid. Tre år senere var treverket i stillaset blitt så råttent at idrettslaget bestemte seg for å rive det og nedlegge anlegget etter en glansperiode på over 30 år.

Byggingen av Ringstadbakken var et stort løft for det lille idrettslaget, men de driftige «bakkemannskapene», i dobbelt forstand, slo seg ikke til ro med dette. Hoppsporten var i vinden både i bygda og distriktet, og det ble behov for en mindre bakke for også å gi et tilbud til yngre hoppere. En hurtigarbeidende komité fant et godt bakkeemne like ved daværende Blaker kommunehus på Huseby. Senhøstes 1933 ble arbeidet med bakken satt i gang, og allerede 11. mars 1934 kunne den innvies med skoleskirenn. På kort tid var både et stillas og en dommertribune oppført av 20 tylfter bunntømmer fra Glomma, som idrettslaget hadde fått lov til å ta opp. Bakken, som tålte hopp på rundt 25 meter, ble svært mye brukt til både klubb- og kretsrenn i årene fram til krigsutbruddet i 1940. I løpet av de fem krigsårene ble stillaset benyttet av tyskerne som vakttårn. Men forfallet var stort, og i stedet for å gjenoppbygge bakken, valgte derfor idrettslagets styre å oppføre en ny bakke et par kilometer unna etter krigen.

Ei kneik mellom Haglund bru og nåværende Tertittvegen var blitt flittig brukt til uorganisert aktivitet i krigsårene. Ja, det var til og med blitt satt opp et provisorisk stillas. Dette bestemte idrettslaget seg for å videreutvikle, og opparbeidelsen av det som fikk navnet Fossumbakkene – på folkemunne vel så mye Syltabakken – tok til i 1946. 

En storstilt dugnadsinnsats av medlemmer både i Blaker IL og Skansen IL resulterte i to bakker ved siden av hverandre, med hvert sitt stillas men felles unnarenn. Den minste, med hopplengder på rundt 20 meter, sto klar til bruk i 1947 – den største, som tålte svev på drøyt 30 meter, i 1950. Da var også flomlys på plass. Bakkene var i flittig bruk på hele 1950-tallet.

Etter at fotball og friidrett var tatt opp på det som da het Blaker Idrettsforening i 1925, meldte det seg selvsagt også behov for en idrettsplass der disse idrettene kunne utøves. Valget falt på et areal nær veien mot Myrmellem, i nærheten av dagens Camembert’n barnehage. I mai 1928 inngikk styret en avtale med Anton Stenby om leie av et jorde ved navn Svarstadmyra for et tidsrom på fem år. Det skulle komme til å bli 27. Området ble raskt tatt i bruk til begge idrettene.

I 1932/33 ble det utført et omfattende planerings- og utvidelsesarbeid. Banens størrelse ble da 90x56 meter. Den var grusbelagt, og i ytterkantene ble det merket opp en «løpebane» på om lag 250 meter belagt med sagflis. Året etter ble det reist et bygg av søkketømmer fra Glomma, med garderober, dusjer og salgsbod.

I 1948 ble banen utvidet til 100x60 meter. Samtidig ble garderobebygget flyttet fra banens vestside til østsiden, og fikk dessuten en veranda på fasaden, som også kunne brukes som scene. Den ble mye brukt etter at idrettslaget i 1950 etablerte den såkalte «Blakermarten» for å skaffe inntekter. Her ble det bl.a. framført revyer av lagets dramatiske gruppe i noen år framover. Anlegget på Svarstadmyra, også benevnt som Blaker Idrettsplass, ble nedlagt i 1955 da idrettslaget hadde «flyttet» til Bruvollen.

Ildsjelene i Fjuk Sportsklubb lå heller ikke på latsiden når det gjaldt anleggsbygging etter stiftelsen sommeren 1933. Allerede påfølgende vinter ble Fjukbakken opparbeidet på dugnad. Bakken, med hopplengder på 20-25 meter, ble innviet med skoleskirenn for Fjuk skole 11. februar. I årene fram til 1950 samlet årlige krets- og distriktsrenn stor deltakelse. Allerede på stiftelsesmøtet forelå det tilbud fra eierne av Fjuk-gårdene om leie av to jordstykker på det som het Nylenna – bare noen hundre meter fra Fjuk skole. Sportsklubbens styre slo dem sammen, og satte umiddelbart i gang et arbeid med å opparbeide idrettsplass. Allerede sommeren var dette kommet så langt at det kunne drives trening både i fotball og friidrett.

Baneanlegget ble fullført sommeren 1935, med offisiell åpning av selveste rikstrener i friidrett, Carl Silfverstrand, 1. september samme år. 500 entusiastiske mennesker var til stede på den stor begivenheten. Grenda hadde fått en populær samlingsplass, som ble veldig mye brukt de 20 påfølgende årene.Banen målte i utgangspunktet 96x50 meter, men ble i 1947 utvidet til 100x59, som da var internasjonale mål. Året før var det blitt satt opp et garderobehus, og ikke lenge etter kom det en scene med stort dansegulv. Det ble arena for populære danse- og markedstilstelninger i noen år framover. Fjukmarken ble viden kjent, ikke minst for sine lokalrevyer.

Fra krigens slutt ble Fjuk stadion også tilholdssted for ei håndballgruppe, som på den tiden var en ren jenteidrett. I klubbens siste leveår, 1950, ble banen dessuten skøytearena. Inntil da hadde klubbens skøyteaktivitet foregått på Fjuktjernet, men i uorganiserte former. Fjuk stadion ble første gang islagt i 1950, og banen holdt internasjonale mål, 400 meter. Den ble benyttet også i noen år etter sammenslåingen med Blaker IL, men aktiviteten ble i 1954 flyttet til Bruvollen.

Etter å ha tatt farvel med Ringstadbakken i 1962, oppsto det et savn etter en hoppbakke på denne størrelsen blant Blakers hoppentusiaster. Det gikk bare seks år før erstatningen var en realitet – i form av en enda større bakke. 

I januar 1968 ble Jarsjøbakken, i nærheten av Vigernes ved Mork, offisielt åpnet. Da hadde et enormt anleggsarbeid, etter hvert også noe prøvehopping, pågått siden høsten 1965, i et samarbeid mellom Blaker IL, Finstadbru IF og Aurskog IL. Resultatet ble et velbrukt hoppanlegg i 20 år framover, i en periode også med Fet Skiklubb som samarbeidspartner. Bruken økte kraftig etter at bakken i 1969 også fikk flomlys, og i årene som fulgte ble det foretatt flere utbedringer med imponerende dugnadsinnsats. Året etter innvielsen satte Per Bjørnstad, Grorud, en bakkerekord på 62,5 meter, som skulle komme til å stå i 15 år. I 1984 tøyde Henning Hemstad fra Mogutten den til 63 meter, som ble stående til bakken ble avviklet etter et landsrenn i 1987. Etter mange snøfattige vintre på 1980-tallet, som tæret kraftig både på den lokale hoppinteressen og ikke minst engasjementet til alle de utrettelige ildsjelene, ble bakken lagt ned – og definitivt revet i 2001.