Her presenterer vi et sammendrag av Blaker Idrettslags over 100-årige historie. Det er et utdrag av den omfattende boka på 480 sider med tittelen «Limet i bygda», som ble utgitt til idrettslagets 100-årsjubileum i 2022. 

For å finne omtale av sportslige prestasjoner gjennom alle disse årene, må vi henvise deg til nevnte bok. I denne nettversjonen har vi konsentrert oss om alt arbeidet som gjennom årene er blitt nedlagt med tilrettelegging av den omfattende aktiviteten, både organisatorisk og anleggsmessig, samt de største arrangementene.

Blaker Idrettslag ble stiftet 10. september 1922. Det skjedde etter at om lag 20 ski-interesserte personer i Fossum skolekrets samlet seg hjemme hos Oskar Sem og stiftet Fossum Skiklubb, som skulle bli forløperen til BIL.

De valgte disse personene til det første styret: Hans Schea (formann), Oskar Sem (nestformann), Lars Stykket (sekretær), Hans Stykket (kasserer), Sigurd Skogheim og Alfred Sørlie (styremedlemmer) samt varamennene Olaf Orderud og Olaf Paulsen.

10 år senere skiftet skiklubben navn til Blaker Idrettslag. I mellomtiden hadde nyskapningen opplevd to andre navneskifter. Først ble navnet i 1924 endret til Blaker Skiklubb, fordi det meldte seg inn skiløpere også fra andre grender i bygda. Året etter skjedde det en ytterligere utvidelse etter at både fotballspillere og friidrettsfolk fra hele bygda meldte ønsker om å få være med på leken.

På årsmøtet 25. oktober 1925 ble det derfor besluttet å ta opp disse to idrettene på programmet, noe som også var i tråd med formålsparagrafen vedtatt på stiftelsesmøtet: «Dens formaal er at virke for utbredelse av al sund sport og idræt». Da var det også naturlig å endre navnet til Blaker Idrettsforening. Hvorfor dette så ble endret til Blaker Idrettslag i 1932 vites ikke.

Idrettsinteresserte innbyggere lengst øst i daværende Blaker kommune kunne umulig ha følt noen tilhørighet til det nystartede idrettslaget. For i 1933 stiftet de sitt eget – med navnet Fjuk Sportsklubb. Fødselen skjedde på et møte på Fjuk skole (dagens Blaker skole) 6. juli det året. Primus motor for oppstarten var Olaf Haga, som var skolens styrer og også ble valgt til sportsklubbens første leder. I likhet med sin nære nabo ble idrettsgrenene ski, fotball og friidrett tatt opp på programmet. I 1940 kom ei håndballgruppe så smått i gang før krigsutbruddet, og i 1949 kom dessuten skøyter med på menyen.

Etter en lang, kronglete og ikke minst følelsesladet prosess ble Blaker Idrettslag og Fjuk Sportsklubb fusjonert på nyttårsdagen i 1951, og navnet Blaker Idrettslag ga seg selv.

Også i Mork skolekrets ble det etter hvert stiftet en egen forening for idrettsaktiviteter. I romjulen 1946 så Mork Idrettsklubb dagens lys på et møte på Mork Bedehus, med Martin Ringstad som første leder. Men til forskjell fra Fjuk SK, som sto på egne bein fram til den nevnte fusjonen, var Mork IK en underavdeling av Blaker IL i de åtte årene den eksisterte. Den ble nedlagt i 1954.

Langrenn ble idrettsklubbens hovedidrett, men det ble også drevet både fotball, håndball og friidrett på en liten plass i skogen ved Mork skole. Ja, til og med noen skøytestevner på Igletjern ble arrangert av den lille klubben, som betydde mye for samhold og trivsel i grenda i løpet av sin levetid.

Langrennsspor var en smal sak å tråkke opp for entusiastene i den nystiftede Fossum Skiklubb. Det første store anleggsprosjektet de ga seg i kast med var bygging av en hoppbakke. Det gikk bare halvannet år før Monsrudbakken sto klar til bruk vinteren 1924. Den ble utvidet med fartsoppbygg året etter, og fikk enda en ansiktsløftning i 1927, da bakkerekorden ble tøyd til 37 meter.

I 1929 ble Hellerudbakken tatt i bruk for organisert aktivitet, med naturlig tilløp og hopplengder på 15-20 meter. Med sin beliggenhet nær Svarstad skole (senere Haugtun) ble bakken mye brukt til skoleskirenn.

I 1929 ble det også nedsatt en komité, med Ole Fretheim som leder, til å jobbe med enda et bakkeprosjekt. Det var et ønske fra de aktive om å få en større arena enn Monsrudbakken å boltre seg i. Etter å ha gransket aktuelle områder, landet komitéen på et velegnet bakkeemne ved Jødahl mellom Kvevli og Mork, ikke langt fra Ørken stoppested på Urskog-Hølandsbanen (Tertitten).

Etter en ny, enorm dugnadsjobb på til sammen 937 timer, sto Ringstadbakken klar til bruk på nyåret i 1931. Fire vellykkede testrenn i løpet av vinteren bar bud om at Blaker hadde fått en hoppbakke av høy kvalitet. Men det fantes forbedringspunkter, og etter at tilløpet ble forlenget sommeren 1931, ble bakkerekorden på 37 meter tøyd til 43 i løpet av de to neste vintrene.

I de påfølgende årene fram mot krigen, samt en 15-årsperiode etterpå, var det meget stor aktivitet i bakken. Inkludert mange landsrenn med stor publikumstilstrømning og besøk av en rekke nasjonale storheter, med olympiamestrene Alf Andersen og Arnfinn Bergmann i spissen. Sistnevnte satte i 1959 bakkerekorden på 47 meter, som ble stående for alltid. Tre år senere var treverket i stillaset blitt så råttent at idrettslaget bestemte seg for å rive det og nedlegge anlegget etter en glansperiode på over 30 år.

Byggingen av Ringstadbakken var et stort løft for det lille idrettslaget, men de driftige «bakkemannskapene», i dobbelt forstand, slo seg ikke til ro med dette. Hoppsporten var i vinden både i bygda og distriktet, og det ble behov for en mindre bakke for også å gi et tilbud til yngre hoppere. En hurtigarbeidende komité fant et godt bakkeemne like ved daværende Blaker kommunehus på Huseby. Senhøstes 1933 ble arbeidet med bakken satt i gang, og allerede 11. mars 1934 kunne den innvies med skoleskirenn. På kort tid var både et stillas og en dommertribune oppført av 20 tylfter bunntømmer fra Glomma, som idrettslaget hadde fått lov til å ta opp. Bakken, som tålte hopp på rundt 25 meter, ble svært mye brukt til både klubb- og kretsrenn i årene fram til krigsutbruddet i 1940. I løpet av de fem krigsårene ble stillaset benyttet av tyskerne som vakttårn. Men forfallet var stort, og i stedet for å gjenoppbygge bakken, valgte derfor idrettslagets styre å oppføre en ny bakke et par kilometer unna etter krigen.

Ei kneik mellom Haglund bru og nåværende Tertittvegen var blitt flittig brukt til uorganisert aktivitet i krigsårene. Ja, det var til og med blitt satt opp et provisorisk stillas. Dette bestemte idrettslaget seg for å videreutvikle, og opparbeidelsen av det som fikk navnet Fossumbakkene – på folkemunne vel så mye Syltabakken – tok til i 1946. 

En storstilt dugnadsinnsats av medlemmer både i Blaker IL og Skansen IL resulterte i to bakker ved siden av hverandre, med hvert sitt stillas men felles unnarenn. Den minste, med hopplengder på rundt 20 meter, sto klar til bruk i 1947 – den største, som tålte svev på drøyt 30 meter, i 1950. Da var også flomlys på plass. Bakkene var i flittig bruk på hele 1950-tallet.

Etter at fotball og friidrett var tatt opp på det som da het Blaker Idrettsforening i 1925, meldte det seg selvsagt også behov for en idrettsplass der disse idrettene kunne utøves. Valget falt på et areal nær veien mot Myrmellem, i nærheten av dagens Camembert’n barnehage. I mai 1928 inngikk styret en avtale med Anton Stenby om leie av et jorde ved navn Svarstadmyra for et tidsrom på fem år. Det skulle komme til å bli 27. Området ble raskt tatt i bruk til begge idrettene.

I 1932/33 ble det utført et omfattende planerings- og utvidelsesarbeid. Banens størrelse ble da 90x56 meter. Den var grusbelagt, og i ytterkantene ble det merket opp en «løpebane» på om lag 250 meter belagt med sagflis. Året etter ble det reist et bygg av søkketømmer fra Glomma, med garderober, dusjer og salgsbod.

I 1948 ble banen utvidet til 100x60 meter. Samtidig ble garderobebygget flyttet fra banens vestside til østsiden, og fikk dessuten en veranda på fasaden, som også kunne brukes som scene. Den ble mye brukt etter at idrettslaget i 1950 etablerte den såkalte «Blakermarten» for å skaffe inntekter. Her ble det bl.a. framført revyer av lagets dramatiske gruppe i noen år framover. Anlegget på Svarstadmyra, også benevnt som Blaker Idrettsplass, ble nedlagt i 1955 da idrettslaget hadde «flyttet» til Bruvollen.

Ildsjelene i Fjuk Sportsklubb lå heller ikke på latsiden når det gjaldt anleggsbygging etter stiftelsen sommeren 1933. Allerede påfølgende vinter ble Fjukbakken opparbeidet på dugnad. Bakken, med hopplengder på 20-25 meter, ble innviet med skoleskirenn for Fjuk skole 11. februar. I årene fram til 1950 samlet årlige krets- og distriktsrenn stor deltakelse. Allerede på stiftelsesmøtet forelå det tilbud fra eierne av Fjuk-gårdene om leie av to jordstykker på det som het Nylenna – bare noen hundre meter fra Fjuk skole. Sportsklubbens styre slo dem sammen, og satte umiddelbart i gang et arbeid med å opparbeide idrettsplass. Allerede sommeren var dette kommet så langt at det kunne drives trening både i fotball og friidrett.

Baneanlegget ble fullført sommeren 1935, med offisiell åpning av selveste rikstrener i friidrett, Carl Silfverstrand, 1. september samme år. 500 entusiastiske mennesker var til stede på den stor begivenheten. Grenda hadde fått en populær samlingsplass, som ble veldig mye brukt de 20 påfølgende årene.Banen målte i utgangspunktet 96x50 meter, men ble i 1947 utvidet til 100x59, som da var internasjonale mål. Året før var det blitt satt opp et garderobehus, og ikke lenge etter kom det en scene med stort dansegulv. Det ble arena for populære danse- og markedstilstelninger i noen år framover. Fjukmarken ble viden kjent, ikke minst for sine lokalrevyer.

Fra krigens slutt ble Fjuk stadion også tilholdssted for ei håndballgruppe, som på den tiden var en ren jenteidrett. I klubbens siste leveår, 1950, ble banen dessuten skøytearena. Inntil da hadde klubbens skøyteaktivitet foregått på Fjuktjernet, men i uorganiserte former. Fjuk stadion ble første gang islagt i 1950, og banen holdt internasjonale mål, 400 meter. Den ble benyttet også i noen år etter sammenslåingen med Blaker IL, men aktiviteten ble i 1954 flyttet til Bruvollen.

Etter å ha tatt farvel med Ringstadbakken i 1962, oppsto det et savn etter en hoppbakke på denne størrelsen blant Blakers hoppentusiaster. Det gikk bare seks år før erstatningen var en realitet – i form av en enda større bakke. 

I januar 1968 ble Jarsjøbakken, i nærheten av Vigernes ved Mork, offisielt åpnet. Da hadde et enormt anleggsarbeid, etter hvert også noe prøvehopping, pågått siden høsten 1965, i et samarbeid mellom Blaker IL, Finstadbru IF og Aurskog IL. Resultatet ble et velbrukt hoppanlegg i 20 år framover, i en periode også med Fet Skiklubb som samarbeidspartner. Bruken økte kraftig etter at bakken i 1969 også fikk flomlys, og i årene som fulgte ble det foretatt flere utbedringer med imponerende dugnadsinnsats. Året etter innvielsen satte Per Bjørnstad, Grorud, en bakkerekord på 62,5 meter, som skulle komme til å stå i 15 år. I 1984 tøyde Henning Hemstad fra Mogutten den til 63 meter, som ble stående til bakken ble avviklet etter et landsrenn i 1987. Etter mange snøfattige vintre på 1980-tallet, som tæret kraftig både på den lokale hoppinteressen og ikke minst engasjementet til alle de utrettelige ildsjelene, ble bakken lagt ned – og definitivt revet i 2001.

Høsten 1969 bestemte styret i Blaker IL seg for å realisere et ønske som mange i bygda lenge hadde hatt – nemlig ei lysløype. Traséen som ble utpekt gikk fra daværende Haugtun skole via Brudalen, videre langs Thoreidveien via Myrmellem og fram til Blaker Skytterlags bane. Trasévalget innebar en betydelig sambruk av lysstolper for både vei- og løypebelysning, noe som bidro til reduserte utgifter. Prislappen ble da også svært gunstig, 17.000 kroner. Det takket være stor velvilje og rimelige arbeidsutgifter fra Blaker E-verk, betydelige bidrag fra bygdas foreningsliv og ikke minst lokalbefolkningen, som bidro med 4.000 kroner i en konvoluttinnsamling. Et storstilt dugnadsarbeid i kjent Blaker-stil resulterte i en rekordrask opparbeidelse av den to kilometer lange strekningen, og allerede før jul var løypa klar til bruk.

Den offisielle åpningenble foretatt 4. februar 1970, bivånet av godt over 100 personer i 20 minusgrader. Løypevalget var bevisst også av en annen grunn, nemlig mulighetene for en forlengelse over Thoreidåsen. BIL-styret vedtok å iverksette dette i 1977. Arbeidet ble påbegynt året etter, og innen jul i 1979 var løypa ført fram til Thoreid, et år senere helt til Fjuk skole. Kostnaden for forlengelsen ble om lag 180.000 kroner, hvorav 85.000 ble dekket av tippemidler, 30.000 fra Sørum kommune og resten av egne midler, bl.a. en ny innbringende konvoluttinnsamling.

Blaker Idrettslags innholdsrike 100-årshistorie er spekket med viktige hendelser. Men den aller viktigste perioden for lagets utvikling var utvilsomt de 10 første årene etter krigen. Alt det som skjedde da var avgjørende for all videre aktivitet – og samlet bygda! Det startet med at bygdas to idrettslag valgte å slå seg sammen. Fusjonen mellom Blaker Idrettslag og Fjuk Sportsklubb 1. januar 1951 ble til etter noen års modningsprosess. Den falt lykkeligvis sammen med framveksten av tanken på et sentralidrettsanlegg, som var daværende ordfører Josef Amundsens kongstanke.

Førstevalget for lokaliseringen av dette var Skugstadmoen. Men det viste seg at det påtenkte arealet her ble for lite. Da oppsto neste lykkelige sammentreff ved at Holm Jødahl stilte et delvis snauhogd område på 60 mål ved Kjølstad bru til disposisjon. Blaker Travselskap var raskt ute med å slå kloa i dette for å bygge travbane, og tilbød i sin tur idrettslaget å kjøpe arealet innvendig i travbaneovalen med tanke på å bygge idrettsanlegg. Dette var søt musikk i begge leire i det nylig sammenslåtte idrettslaget.

Beliggenheten var ideell, og gjorde det utvilsomt enklere for Fjuk SK å bli med på fusjonen med Blaker IL. Og som om ikke dette var nok – etter at fotballtippingen i Norge ble innført på slutten av 1940-tallet, oppsto det gode muligheter for statlig støtte til anleggsformål. Arbeiderparti- regjeringen som styrte landet etter frigjøringen ville gjerne hjelpe den skakkjørte idrettsbevegelsen på beina igjen etter krigen. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI), ledet av idrettsstrategen Rolf Hofmo ble satt til å fordele inntektene fra fotballtippingen. I tidsrommet 1947-1952 ble det bygd 660 (!) nye fotballbaner i landet, mange av dem med muligheter for å dyrke andre idretter. Med andre ord gjennomsnittlig to i uka i seks sammenhengende år! Bruvollen var en av disse banene.

Tilskuddsordningen skulle også komme til å omfatte samfunnshus. Dermed kom Blaker Samfunnshus i støpeskjeen i kjølvannet av utbyggingen av travbane/idrettsanlegg. Det totale sluttresultatet ble av STUI betegnet som et mønsteranlegg, og brukt som modell for tilsvarende norske bygder i gjenreisningsarbeidet etter krigen. Huset, som sto ferdig til jul i 1955 – og med nevnte Hofmo som offisiell innvier, bidro i høy grad også til å samle bygda. Det erstattet de to tidligere forsamlingslokalene i Blaker på Granlund og Skugstadmoen. Følgelig ble det slått opptil flere fluer i én smekk i disse hektiske årene, da grunnlaget ble lagt for det som idrettslagets medlemmer og lokalbefolkningen for øvrig har nytt godt av i alle påfølgende år – og gjør den dag i dag.

I løpet av en knapp tiårsperiode fikk den lille landsbygda, med om lag 800 innbyggere, utrolig nok travbane, idrettsanlegg og samfunnshus. Skjønt – «fikk» er et misvisende ord. For lokalbefolkningen gjorde størstedelen av jobben sjøl, gjennom en ufattelig dugnad. Og det i en tidsepoke da mange levde i fattige kår og de fleste hadde nok med å klare seg sjøl etter fem tunge krigsår. Det var ikke gjort i en håndvending å bygge opp alt som var ødelagt av krigens herjinger. Folk var rett og slett luta lei, men fikk her en etterlengtet oppgave å samle seg om. De brukte samholdet og kameratskapet dette innebar som terapi. Dessuten bidro idretten, i hvert fall til en viss grad, til forsoning i den spente situasjonen mellom de som i krigsårene hadde vært motstandsfolk og de som valgte okkupantenes side. Med dette bakteppet var innsatsen som bygdefolket nedla på Bruvollen i en vanskelig gjenreisningstid mildt sagt imponerende. Og etterfølgende generasjoner fikk en mangfoldig arena for idrett, kultur og opplevelser – et moderne bygdesenter – servert på et sølvfat. Blaker ble i det hele tatt et bedre sted å være, bo og vokse opp!

Slik ble det moderne bygdesenteret på Bruvollen til:

• 4/6-1949: Blaker Travselskap kjøper et område på ca 60 dekar på Bruvollen ved Kjølstad bru av Holm Jødahl for å opparbeide travbane.
• 1/1-1951: Blaker Idrettslag og Fjuk Sportsklubb slår seg sammen under navnet Blaker Idrettslag.
• 4/10-1951: Blaker Idrettslag kjøper arealet innvendig i travbanen, om lag 34 dekar, av Blaker Travselskap, med tanke på opparbeidelse av idrettsanlegg.
• 24/11-1951: Blaker Idrettslag leier et areal på Motangen, på andre siden av Kjølstad bru, for 99 år av Cato Holmsen med tanke på mulige friluftsarrangementer.
• 17/1-1952: Blaker Samfunnshus A/L blir konstituert, og kjøper eiendommen Bruvollen inntil idrettsanlegget/travbanen av Holm Jødahl. Så blir tegninger til samfunnshus utarbeidet.
• 17/2-1952: Blaker Travselskap innvier den 800 meter lange og 15 meter brede travbanen i forbindelse med Romeriksmesterskapet i trav.
• 19/7-1953: Blaker Idrettslag innvier idrettsanlegget.
• 17/12-1955: Blaker Samfunnshus innvies.
• 29/5-1965: Bruvollen Friluftssenter på Motangen innvies.

Det har blitt utført en rekke utvidelser og utbedringer på idrettsanlegget på Bruvollen siden det ble bygd for drøyt 70 år siden.

• Det startet med at løpebanen fikk en real ansiktsløftning på midten av 1960-tallet, da friidretten i laget hadde sin største blomstringsperiode. Opprustningen tvang seg fram fordi løpebanen som ble anlagt til åpningen i 1953 ikke holdt mål lenger. I 1964 bestemte friidrettsgruppa og hovedstyret seg for å gjøre noe med dette. Det ble utført betydelige grunnarbeider, inkludert drenering. Som en viktig del av den storstilte dugnadsjobben ble det sendt et par arbeidsgjenger til Kongsvinger for å hente koksgrus. Et anselig antall kubikk ble lesset på ei jernbanevogn for hånd. Denne ble sendt til Blaker stasjon med godstog, og derfra fraktet med lastebiler til Bruvollen.
• På slutten av 1960-tallet ble også de to kastringene i søndre sving utbedret. De hadde inntil da hatt grusunderlag, men ble så erstattet med betong. I 1973 ble det dessuten anlagt enda en diskosring, i nordre sving.
• På området nord for hovedbanen innenfor travbanen, ble det sommeren 1973 opparbeidet et treningsfelt. Samtidig ble området mellom de to banene opparbeidet og tilsådd. Året etter ble det utført et dreneringsarbeid rundt det nye treningsfeltet, som så ble tatt i bruk.
• I 1973 ble også asfaltbanen for håndball utbedret. Arbeidet ble utført av firmaet Fjeldhammer Brug AS, som også hadde opparbeidet banen 20 år tidligere.
• Så var det tid for omlegging av gressmatta på hovedbanen. Det var nødvendig etter 20 års stor aktivitet og tilhørende betydelig slitasje. Arbeidet ble satt bort til firmaet AS Norske Sportsbygg, som utførte arbeidet sommeren og høsten 1975.
• Det nevnte treningsfeltet i nordenden ble lagt om med nytt grusdekke i 1980, og fikk flomlys året etter. Til dette prosjektet mottok laget 24.000 kroner i tippemidler.
• I 1982 fikk det godt besøkte Bruvollen-anlegget en meget kjærkommen tilvekst. Narvesen AS bestemte seg for å avvikle sin kioskdrift på Sørumsand stasjon, og Blaker IL fikk tilbud om å overta den. Svaret var et ubetinget «ja», og kiosken ble flyttet hel til Bruvollen. Der fant den sin plass i sørenden av klubbhuset.
• I 1983 ble det igangsatt en omfattende opprustning av klubbhuset og redskapsbodene, og da ble kiosken bygd sammen med disse. Tidtakertårnet, som travselskapet hadde bygd på 1950-tallet, fikk også en real ansiktsløftning i samme slengen. Framfor alt ble det betydelig høyere enn det gamle. Det nye klubbhusbygget kunne tas i bruk i 1984.

I forbindelse med byggingen av Blaker Samfunnshus, som ble innviet i 1955, ble det innredet garderober i kjelleretasjen. Idrettslaget fikk disponere disse i en årrekke, men etter 30 års bruk ble de naturlig nok ganske nedslitte. På 1980-tallet oppsto det derfor en diskusjon om laget burde bygge sine egne garderober. Da Blaker Travselskap kjøpte et areal ved siden av samfunnshuset, tok idrettslaget kontakt og fikk kjøpt et lite område inntil dette. Slik ble et nytt garderobebygg til, i tilknytning til samfunnshuset, i løpet av fem år fra planleggingen startet i 1989/90. Etter at den var unnagjort, inkludert tildeling av tippemidler, kunne gravingen starte i juni 1991. Den, i likhet med hele prosjektet, var dugnadsbasert, og var unnagjort på to dager!

Knapt tre måneder senere sto grunnmuren ferdig. Så gikk det unna i rasende tempo: Murbygget ble reist, takstoler kom på plass, dører og vinduer ble satt inn – slik at hele bygget var «lukket» innen vinteren kom. Til denne raske prosessen hadde det gått med 850 dugnadstimer – og flere skulle det bli.

I 1992 ble de omfattende innvendige arbeidene utført. 7. mai 1993 kunne laget ta i bruk første etasje – med fire garderober, to dommergarderober og tre toaletter, hvorav ett handikapvennlig. Resten av huset ble gjort ferdig i løpet av våren 1994 – med to garderober, en dommergarderobe, møterom og et stort lagerrom i kjelleren. Prislappen for hele prosjektet ble på 1,8 millioner kroner. De nevnte tippemidlene utgjorde en stor del av finansieringen. Det ble dessuten tatt opp et banklån på 293.000 kroner. Men det desidert viktigste punktet i inntektsbudsjettet var dugnadsinnsatsen. I tillegg til all egeninnsatsen med selve byggearbeidet, kom en meget kjærkommen dugnadsjobb på Ringnes Bryggeri, som innbrakte betydelige beløp. Et stort antall medlemmer stilte mannsterkt og ivrig opp, slik at det nevnte banklånet ble nedbetalt på rekordtid. Allerede i 1996 kunne daværende hovedstyreleder Reidar Vikane stolt fastslå at det viktige byggeprosjektet var gjeldfritt.

Idrettslagets jubileumsgave til seg selv var en stor begivenhet i lagshistorien. Den offisielle åpningen av det nye klubbhuset på selveste 100-årsdagen 10. september 2022 innebar punktum for det første store anleggsløftet på Bruvollen siden innvielsen av garderobebygget i forlengelsen av samfunnshuset på 1990-tallet! Det var samtidig slutten på en anleggsperiode på halvannet år – selvfølgelig preget av en betydelig dugnadsinnsats i kjent BIL-stil. Oppgraderingen av det velkjente bygget inntil fotballbanen på Bruvollen til et moderne klubbhus var både etterlengtet og gledelig.

Prosjektet på Bruvollen startet med at styret i idrettslaget høsten 2020 vedtok å pusse opp kiosken i sørenden av bygget. Det viste seg imidlertid at kioskdelen var i dårligere stand enn forventet. Det var da Pål Thoreid foreslo å ta skrittet fullt ut og like gjerne gjennomføre en grundig rehabilitering av hele bygget. For det første for å få et mer tidsmessig og brukervennlig klubbhus opp mot idretts- og andre aktiviteter. Dessuten ville dette utløse betydelige tilskuddsmuligheter, blant annet momsrefusjon.

Årsmøtet i laget i mars 2021 ga sin tilslutning til dette. Resultatet er blitt et moderne klubbhus til helårsbruk, med ny inn- og utvendig panel, på nesten 100 kvadratmeter. Dette som følge av at veggene til redskapsbodene i nordenden ble revet. Disse ble innlemmet i det store oppholdsrommet med kafeteria. I tillegg ble det bygd en fire meter bred veranda langs hele den 20 meter lange langsiden mot idrettsbanen. Grunnflaten på bygget rommer også toalett samt kjøkken/kiosk. Det store rommet fungerer også som møterom for styret og undergruppene, samt sekretariat ved ulike arrangementer. Toalettfasiliteter hadde vært et stort savn, og innebar et stort løft for bygget, ikke minst fordi det er handikapvennlig. Samme hensyn ble tatt utvendig, med løfteplattform opp til terrassen, i tråd med kravene til universell utforming av den slags bygg.

Dugnad var også oppskriften på starten av jobben med prosjektet sommeren og høsten 2021, dvs riving av alt det innvendige, bortsett fra reisverket. Så rykket det lokale byggefirmaet Hoel & Fjuk inn for å utføre alt utvendig arbeid. Dette ble noe mer omfattende enn planlagt på grunn av trappa opp til tårnet, som alltid har vært plassert innvendig. Av hensyn til romplanen og  bedre utnyttelse av dette arealet, bestemte man seg for å flytte den ut, nærmere bestemt til baksiden av bygget – ut mot travbanen. Dette skapte imidlertid komplikasjoner for Blaker Travselskap, fordi trappa ville ta noe av sikten for målgangen ved travløp. Løsningen ble å flytte den til hjørnet mot den sørlige kortsiden. Det innebar at noen av takstolene måtte rives. Dermed ble det en terrasse på den ene siden av tårnet i stedet. Til sjuende og sist en bedre løsning for alle parter.

Da Hoel og Fjuk var ferdig med den utvendige jobben, ble den innvendige utført på dugnad. Den anslåtte prislappen på tre millioner kroner holdt veldig bra. For å være nøyaktig endte sluttsummen på 3.093.936 kroner. Den ble finansiert slik:

Egenkapital: 857.782. Gave fra Blaker Sparebank: 100.000. Spillemidler 1.150.000. Dugnad: 459.983. Mva-kompensasjon: 526.171. Prosjektet ble med andre ord gjennomført uten kommunal støtte.

9. juni 2025 ble den nye kunstgressbanen på Bruvollen offisielt åpnet. Dette var det største anleggsløftet i idrettslagets historie siden byggingen av Bruvollen på 50-tallet.  Endelig ble det muligheter for helårsbruk med en bane som har gode forhold på senhøsten og tidlig vår, og som er belyst med åtte lysmaster på 18 meter. Banen ble lagt med et miljøvennlig innfyll av kapslet sand, og ytterkanten ble forlenget med et rødt kunstgressdekke med dobbel løpebane som et nærmiljøanlegg. I nordenden ble det etablert et område for fotballtennis, mens i sørenden var det et område for fotballvant 3 mot 3. Regnvann fra banen blir samlet i en tank hvor et vanningsanlegg kan optimalisere forholdene før kamp eller trening. Det ble også kjøpt inn utstyr for drift og vedlikehold i form av en traktor med redskaper.  

Styreleder Pål Thoreid uttalte at den nye banen vil ha stor betydning for hele bygda. Et møtested for meningsfull fritid, og med forebyggende effekt for vår felles framtid: Bygdas unge. Ordfører Kjartan Berland uttalte at Blaker er ei bygd der samhold og dugnadsånd, som igjen bygger lokal identitet, står sterkt. Idrettslaget er en bærebjelke i dette bildet, både sosialt og kulturelt, før han fikk æren av i klippa snora. Banen hadde en kostnad på rundt 22 MNOK, og ble finansiert av Lillestrøm kommune, spillemidler og mva-kompensajon.

Høsten 2000 vedtok Sørum kommunestyre at kommunen skulle samarbeide med Blaker IL om å utvikle ungdomstilbudet på Bruvollen. Etter noen måneders forberedelser ble oppstart og drift av en internettkafé på Bruvollen endelig vedtatt i april 2001.  Bakgrunnen for etableringen av en slik kafé var todelt fra idrettslagets side. Man ønsket å skape et tilbud for de som falt utenfor de etablerte idrettsaktivitetene, og man ønsket å utvikle Bruvollen til et samlingssted for alle.

På samfunnshuset hadde man fått frigjort en del areal i kjelleren da garderobebygget til idrettslaget ble bygget, og man så muligheter for en ombygging av lokalene. Ungdomskafé-gruppa ble etablert og ble ledet av Trude Andersen, prosjektleder fra Blaker IL. Arbeidet med å gjøre om kjelleren til et egnet lokale ble påbegynt, og det ble utarbeidet husleieavtale med samfunnshuset. Det ble etablert en byggekomité. Takket være lokale håndverkere, ble lokalene stadig mer klare for ungdommene.

I 2004 ble Kari-Anne Melby ansatt i en stilling som var fordelt mellom Blaker IL, Blaker Samfunnshus og Motangen Friluftsområde. Før man kom i mål med de nye lokalene, sørget hun for at ungdomskaféen fikk lov til å tyvstarte åpningen i kafélokalene på samfunnshuset onsdag 18. februar 2004. De nye lokalene ble klare utpå våren. Kari-Anne drev ungdomskaféen selv, og fikk med seg flere ungdommer som hjalp til. En av dem var Per-Erik Ingjer. I 2005 fikk han med seg Stine Stenby, og da Kari-Anne ga seg høsten 2005, overtok etter hvert Stine og Per-Erik kaféen. De ble ansatt sammen, delte lønn og hadde ansvaret annenhver uke.

Opp gjennom årene har det vært en rekke dyktige medarbeidere på ungdomskaféen, som har holdt det gående kontinuerlig helt siden oppstarten. En stor del av æren for at ungdom fortsatt bruker stedet skal de ansatte ha. Alle som jobber på kaféen har en faglig bakgrunn innen barne- og ungdomsarbeid, aktivitør, barnehagelærer og lignende. Det er trygt og godt å være på ungdomskaféen, og de ansatte har både engasjement og kunnskap til å se hver enkelt.

Idrettslaget har driftet ungdomskaféen hele tiden. I mange år fikk Blaker IL en fast sum fra kommunen til tilbudet, men de siste årene har man vært avhengig av å søke midler gjennom ulike utlysninger. En ekstra stor glede var det at Blakerfondet (Lillestrøm kommune) innvilget søknaden på 100.000 kroner til ungdomsarbeid høsten 2022.,Stine Stenby har vært primus motor siden hun ble ansatt i 2005. Hun har hatt med seg mange gode hjelpere opp gjennom tidene. Under pandemien måtte ungdomskaféen holde stengt, men Stine klarte likevel å holde kontakt med ungdommene via andre kanaler. Da kaféen endelig kunne gjenåpne, var det med rekordstor oppslutning!

Den før omtalte Ringstadbakken var arena for en lang rekke hopprenn i sin levetid (1931-1962) – alt fra store landsrenn til mindre lokale arrangementer. Blant et stort antall deltakere fra fjern og nær var også mange hoppere av topp klasse, framfor alt tre olympiske- og to verdensmestere. 

Norges Skiforbund tildelte Blaker IL seks landsrenn i 1930-årene, som utviklet seg til store folkefester. Det første av dem, i mars 1933, ble svært vellykket, med om lag 1000 tilskuere ringside og stor stemning. Antallet ble fordoblet året etter, noe som er publikumsrekord for et idrettsarrangement i Blaker den dag i dag! Folk strømmet til fra store områder av Østlandet – ikke minst takket være Urskog-Hølandsbanen (Tertitten), som hadde gode tider. Stappfulle ekstratog ble satt opp både fra Sørumsand og Bjørkelangen, og slapp ut store folkemengder på Ørken stoppested i passelig gangavstand fra den innbydende arenaen.

I 1936 ble det til og med reklamert med «billigtog» fra hovedstaden til Ørken – først med Kongsvingerbanens avgang fra Oslo Østbanestasjon tidlig om morgenen og videre fra Sørumsand med Tertitten, og hjemreise i kveldingen. Ja, for de som ville drøye hjemreisen enda lenger, ble det satt opp ekstratog til Oslo fra Blaker stasjon kl. 22.20! Landsrennene omfattet også langrenn og kombinert. Langrennene gikk lørdagen i forveien, i ei 17 kilometer lang sløyfe gjennom en stor del av bygda og med start og innkomst på Blaker Skanse. Etter søndagens hopprenn ble skihelga avsluttet med middagsservering på kommunelokalet på Huseby, der løperne kunne kjøpe en velsmakende middag for ei krone!

Bruvollenstafetten er Blaker Idrettslags desidert lengstlevende arrangement. Siden starten i 1964 gikk den uavbrutt i 56 år! Det måtte en pandemi til for å stoppe den. Men etter tre års avbrekk i 2020-22, ble det i 2023 blåst nytt liv i den tradisjonsrike stafetten. Da den ble etablert i 1964, vrimlet det av vårstafetter i friidretts-Norge. I nær sagt hver en by og bygd i landet var dette faste vårtegn i årrekker. Så hvorfor ikke også i Blaker, tenkte de som hadde blåst nytt liv i lagets friidrettsgruppe tidlig på 1960-tallet. Tanken om å gjenoppta Skansestafetten, som hadde eksistert i årene 1951-56, spilte nok også inn.

Følgelig så Bruvollenstafetten dagens lys søndag 3. mai 1964, med 19 deltakende lag – 13 i klasse menn senior og seks i menn junior, med henholdsvis Oslo Turn og Ull/Kisa som vinnere. Helt fram til 1975 var dette de to eneste klassene. Da ble tilbudet utvidet med kvinneklasse. I 1978 skjedde det enda en utvidelse – menn veteran og ikke minst gutter og jenter. Kvinner veteran kom med fra 1984 og kvinner junior fra 1987.

Utvidelsen med gutte- og jenteklasse var et sjakktrekk. Etter bunnrekorden med ni lag i 1976, eksploderte nå deltakerantallet, og kulminerte med 63 lag to år senere – for øvrig rekord den dag i dag. Siden 1969 har stafetten med få unntak blitt arrangert på 1. mai.

Fra starten av gikk hele stafetten på og rundt selve idrettsanlegget på Bruvollen. Men i årene 1966-77 var det bare start og innkomst på løpebanen. Løypetraséen gikk på landevei og grusvei i Hellene/Fjuk-området, med ytterpunkt like ved Fjuk skole. Fra 1978 har den foregått fast på Bruvollen. I de siste årene også med en såkalt «åpen klasse», i realiteten trim/mosjon. Etter pandemien er målgruppa også utvidet med barneklasser.

Ettersom interessen for å delta i voksenklassene har avtatt tilsvarende, har Bruvollenstafetten dermed fått en ny profil.

I sin «gullalder» på 1960- og 70-tallet hadde friidrettsgruppa ikke bare stor sportslig suksess, men var også en flittig stevnearrangør. Det handlet om alt fra mindre lokale til mellomstore og nasjonale stevner – framfor alt det såkalte «Julistevnet», som eksisterte i årene 1968-1974.

I en konkurransefattig sommerperiode strømmet det til deltakere fra fjern og nær i et antall av mellom 200 og 300, inkludert flere av datidens beste norske utøvere i de respektive øvelsene. Blant dem selveste Grete Waitz (da Andersen) på 800 meter i 1970. Etter initiativ av Øivind Schea og Magne Hofstad etablerte gruppa dessuten et nasjonalt landeveisløp i 1965. Distansen var 20 kilometer, og løypa gikk fra Bruvollen via Hellene og Fjuk til Auli kapell og retur. I 1972 ble distansen økt til 25 kilometer for å få tildelt KM. Da ble vendemålet flyttet nærmere Haga. Også dette arrangementet samlet god deltakelse, anført av flere av datidens beste norske løpere på asfalt. Ja, i 1966 kunne arrangørene glede seg over at vinnertiden var uoffisiell norsk rekord på 20 kilometer. Landeveisløpet ble siste gang arrangert i 1975.

I 1985 ble det etablert ei trimgruppe i BIL, som ble aktiv fra første stund. Allerede året etter dro gruppa i gang en turmarsj, som ble en umiddelbar suksess. Blakermarsjen er fra da av blitt arrangert hvert eneste år, bortsett fra pandemiåret 2020 – og er dermed det nest lengst levende idrettsarrangementet i lagets historie. Fra 227 deltakere det første året holdt det seg lenge stabilt og økte til rekordtallet 418 i 1992. Siden har antallet vært noe varierende, men aldri så lavt at en nedleggelse har truet. Bruvollen har vært det naturlig stedet for start og innkomst i alle år.

Fra start av var det tre løypevarianter – 10, 15 og 20 kilometer – som senere ble endret til to, en på fem og en på 20 kilometer. De gikk vekselvis på vei og skogsstier i områdene vest for Bruvollen. I de senere år har konseptet blitt supplert med løyper både for barn og funksjonshemmede. Fra 1991 ble det dessuten etablert en såkalt skolemarsj for elevene ved bygdas skoler fredagen i forkant av selve marsjen.

Det var ikke bare Blakermarsjen som så dagens lys i 1986. Det samme gjorde Blaker Sparebank Cup – en fotballturnering for gutter og jenter, som også ble en langvarig tradisjon. I over 30 år var den et årlig høydepunkt ei sommerhelg på Bruvollen, helt til den ble avviklet i 2018. Tusenvis av unge fotballspillere fra hele Romerike, og vel så det, var innom cupen i løpet av disse årene, og la for dagen en stor og verdifull idrettsglede i all slags vær. Det storstilte arrangementet lot seg gjennomføre takket være et stort og entusiastisk apparat bestående av foreldre og andre interesserte, som på den måten også skaffet verdifulle inntekter til fotballgruppa år etter år.

Ski, fotball og friidrett er de idrettsgrenene med desidert lengst levetid i Blaker Idrettslags historie. Ski helt siden starten i 1922, da idrettslaget ble stiftet som en ren skiklubb. Deretter fotball fra 1925 og friidrett fra 1929. De samme tre idrettene kom på programmet i Fjuk Sportsklubb fra starten av i 1933. Begge klubber utvidet med håndball fra 1945, Fjuk SK dessuten med skøyter fra 1949, som ble videreført i BIL etter fusjonen i 1951.

Av de fem nevnte idrettsgrenene er det i dag bare fotballgruppa som består. Skøytegruppa ble nedlagt i 1980, håndballgruppa i 1988 og både ski- og friidrettsgruppa i 2019. Til gjengjeld ble ei trimgruppe opprettet i 1985, deretter kom allidrettsgruppa i 1990 og sykkelgruppa i 2017. Alle disse tre er i full blomst i dag. Førstnevnte ble i fjor utvidet og omdøpt til trim- og friluftsgruppa.